Faner

mandag 23. mai 2016

Gjør jeg det som virker? Del 1

Hva fyller jeg timene mine med og hvorfor gjør jeg det jeg gjør?

Mange ganger har jeg planlagt timene mine slik at at jeg kan krysse av i boksene for hva en time bør inneholde:

  1. 15 min forelesning/jeg forteller og forklarer.
  2. 15 min elevaktivitet, gjerne individuelt arbeid med oppgaver.
  3. 10 min oppsummering.
  4. 5 min avslutning - hva har vi gjort og hva skal vi gjøre neste gang.
Check, check, check, check og timen er ferdig planlagt.

Dette fungerte, men problemet var at jeg ikke visste noe som helst om dette virket. Lærte elevene noe? Det måtte jeg bare håpe på, jeg hadde i hvert fall ikke hørt noe om at det ikke skulle virke.

En dag kom jeg over dette foredraget av Thomas Nordahl. Her viser han til Hatties skala over ting som har effekt på elevers læring. Enklere sagt: en skala for ting som virker og ikke virker på elevers læring. Denne skalaen er delt inn i aktiviteter som har stor effekt på læring (over 0,60), middels effekt på læring (0,40-0,59), lite er ingen effekt på læring (0,00-0,19) og negativ effekt på læring (-0,00). Hatties skala strekker seg fra effektstørrelse på -0,42-1,62, og han mener at vi som lærer må holde oss over 0,40. Altså fra det som har middels effekt på læring og oppover til det som har stor effekt på læring. 

Noen eksempler:

  • Ansvar for egen læring har en effektstørrelse på 0,01. (dumt at vi har drevet med det i 25 år)
  • Individualisert undervisning har ingen effekt på læring. (altså at eleven sitter og løser oppgaver alene). Dessverre foregår 60% av alle aktiviteter i norske klasserom på denne måten.
  • Samarbeidslæring 0,40. Få elevene til å lære, undersøke og oppdage sammen.
  • Akselerasjon i læringen 0,68. Elever må få lov til å gå videre til vanskeligere ting, ikke holdes igjen pga klasseprogresjon.
  • Formativ vurdering 0,68. Vurdering av prosess med feedback fra lærer på hvordan man skal jobbe videre for å nå nye mål har en stor effekt på læring.

Thomas Nordahl sier i dette foredraget at det er mange ting vi lærere kan kompensere for, hvis vi velger de tingen som fungere. Feks så har foreldres utdanningsnivå en middels effekt på læring, men ikke mer, og kan derfor kompenseres for. Men da må vi være bevisste på hvilke metoder vi bruker.

Så hva kan vi gjøre konkret?
Jeg tenkte å dele disse innleggene opp i konkrete ting vi lærere kan gjøre for å holde oss over effektstørrelse 0,40. Derfor starter jeg med Læringspartner.

Læringspartner:
Med en effekstørrelse 0,40 er sammarbeidslæring en god måte å sikre høyt læringsutbytte. Dette fungere på den måten at elevene sammen finner ut og lærer. Et helt konkret eksempel er det som heter Læringspartner.

Læringspartner gir elevene mulighet til å samarbeide og lære sammen. I et godt arbeidsmiljø hever elevene kvaliteten på hverandres arbeid, så lærerne har en viktig rolle i å skape dette gode miljøet. I tillegg skaper dette et godt fellesskap i klassen. 

Et veldig godt poeng som mange lærere trekker frem er dette med positiv kommunikasjon mellom elevene. Dette gir elevene mulighet til å snakke sammen, noe de har et naturlig behov for. Lærerne sier at de opplever å bruke mindre tid på å få elevene til å være stille og mer tid på å strukturer og tilrettelegge for læring.

"Læringspartner hjelper meg med å forstå ting på et nivå jeg skjønner. Det er lettere å snakke om ting som angår fagene" - Elev 17år

Her finner du masse god informasjon om hvordan man kommer i gang med Læringspartner og hvordan forskjellige lærere bruker det i undervisningen.
Læringspartner - en veldig god introduksjon 
Gode tips fra en lærer som bruker dette mye.

Har du egne erfaringer hadde det vært gøy om du delte de i kommentarfeltet!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar