Faner

lørdag 14. mai 2016

De "nye" leksene.

Mitt første innlegg er svært inspirert av årets #nkul i Trondheim. Lekser har til alle tider blitt diskutert og da gjerne med problemstillingen "skal vi ha det eller ikke". Både lærere og elever har deltatt på begge sider av bordet i denne debatten uten at debatten har dreid seg mot "hvilke lekser blir gitt og hvorfor blir de gitt?".

Forskningen er soleklar på området; lekser kan ha en positiv effekt, ingen effekt eller en negativ effekt på læring. Det vil altså si at visse typer lekser burde elevene droppe for at de ikke skal ødelegge for sin egen læring. Men elevene har ingen forutsetninger for å kunne vurdere hvilke lekser som burde droppes og ikke, derfor er de prisgitt læreren som har lest seg opp på forskning, eller ikke.

Hva fungere ikke?
Klassiske lekser om "Finn svar i teksten" eller "gjør mer av det vi gjorde i time" viser seg å ha liten eller ingen effekt på elevers læring. Særlig i matte har dette vært vanlig, gi ti oppgaver som er helt like de som ble gjort i timen. Argumentet er alltid mengdetrening og øving. "I alle andre grener og idretter øver man på det samme om igjen og om igjen" har jeg selv fått høre. Joda, det er riktig det. Men handler ikke matte om å knekke koder? Burde man ikke heller bruke tiden sin på å forstå fremfor å "fylle inn"? Det er farlig å trekke seg selv inn som eksempel da jeg ikke har forsket så mye på meg selv, men personlig hjalp det ikke at matteboka kom tilbake fra retting med mange røde streker og en tilbakemelding som sa "rett dine egne feil". Jeg hadde ikke reflektert ett sekund over hva det var som gjorde at jeg ikke fikk til matte, så det å begynne å rette mine egne feil gjorde bare ting verre.

Hva fungere?
Lekser der elever må reflektere over hva de har lært og at de får mulighet til å spørre seg selv hva som er vanskelig er lekser som fungere godt og som har et høyt læringsutbytte. På #nkul snakket Magnus Nohr, @magnusnohr, om effekten av å "snakke med seg selv" om det man har lært i timen. Han viste til sine egne studenter som tar et taleopptak av dette slik at de kan høre på det senere. I tillegg må elevene få med det de lurer på eller ikke forstod. Effekten av dette er så enorm at han bønnfaller dem om å sette av 5 små minutter daglig.

Hva kan gjøres konkret? To enkle tips som garantert fungerer.

1: Jo, det som Magnus Nohr sa. En enkel metode som gir stort læringsutbytte og en metode der læreren faktisk kan sjekke lekser OG gjøre underveisvurderinger. Flere fluer i en smekk!

2: Selv har mine elever brukt Cornell metoden til å notere. I dette skjemaet har man flere felt som er tilegnet spesifikke notater og nederst har arket et oppsummeringsfelt. Dette feltet har jeg brukt til lekser da dette feltet skal inneholde hva du har lært, skrevet med egne ord. I tillegg skal dette feltet inneholde spørsmål du lurer på og hva som evt var vanskelig å forstå. Elvene notere i OneNote og jeg kan da i ro og mak sjekke dette i etterkant av timene. Denne metoden gjør også at jeg har masse underveisvurdering noe som gjør at jeg hele tiden kan stake ut kursen slik at hele klassen henger med. Dette danner også grunnlager for neste time; De spørsmålene som går igjen løftes opp og blir da fulgt opp i plenum. Dette gjør at elevene ser en klar sammenheng mellom det som foregår i timene og det som blir gitt i lekse. Leksene blir brukt, fulgt opp og tilpasset klassen som helhet og hver enkelt elev.

Med disse "nye" leksene har jeg stor tro på et økt læringsutbytte og økt motivasjon når det kommer til lekser. Elevene må se sin egen læring, som Hattie ville sagt, og de må se hva de ikke kan eller forstår. Både lærer og elev får større innsikt i læringen!

Hva tenker du? Kommentèr, del, lik og ikke lik. Setter stor pris på tilbakemeldinger, debatt og diskusjon.

1 kommentar:

  1. Debatten om lekser har flere nivåer. Det rent pedagogiske med tanke på læringseffekt er en grunnleggende diskusjon vi bør ta, både med tanke på mengde, differensiering og organisering. Samtidig bør det være en diskusjon rundt hvordan skolen som institusjon signaliserer sine verdier gjennom leksene. Lekseplanen er det dokumentet foreldrene primært bruker i hverdagen når de skal få innblikk i læringsprosessene. Hvordan kan man best involvere hjemme i dette, signalisere læringssyn OG støtte elevene i sin læringsprosess. Læreren er ikke tilstede i det rommet hvor elevene utforsker leksene, og må ha en sterk bevissthet rundt denne problemstillingen. Hilser debatten hjertelig velkommen! Anbefaler samtidig alle å lese Kåre Kverndokkens "101 måter å lese leseleksa på".

    SvarSlett